Qobuz på Tesla: strømming i studiokvalitet via Android Auto
Blant tjenestene for strømming i høy lydkvalitet har Qobuz funnet sin nisje hos den seriøse lytteren: studiokvalitet i lyd opptil 24-bit, grundig redaksjonelt innhold og plateomtaler, og en uvanlig dybde i katalogene for klassisk, jazz og audiofil musikk. Tar du den med inn i en Tesla, dukker det kjente problemet opp, siden det ikke finnes noen innebygd Qobuz på Tesla. Tesla bestemmer selv hvilke strømmetjenester som følger med bilen, og Qobuz er ikke på den listen. TaaDa er det som får den til å kjøre som en Android Auto-lydapp på Tesla-skjermen.
Det som skiller Qobuz fra mengden
Qobuz jager ikke det brede publikummet. Salgsargumentet er studiokvalitet i strømmingen og en genuin tilnærming for musikkelskere: omfattende redaksjonelt stoff, plateomtaler, og en katalog som behandler klassisk og jazz som førsteklasses innhold, ikke som en ettertanke. For en Tesla-eier som lytter nøye, er nettopp kombinasjonen av høyoppløselig kildemateriale og gjennomtenkt kuratering det som trekker. Og som med enhver annen tjeneste skal ikke overgangen til en Tesla koste deg biblioteket og spillelistene du har bygget opp; Qobuz beholder dem, nå på bilskjermen.
Slik bringer TaaDa Qobuz til dashbordet
Koblingen er ren programvare. TaaDa kjører på Android-telefonen din, bruker nettforbindelsen telefonen allerede deler med bilen, og åpnes i Tesla-nettleseren for å vise Android Auto på skjermen, hvor Qobuz dukker opp som en fullverdig lydapp med album-omslag, bla-funksjon og en oversiktlig visning av det som spilles. Lyden går til høyttalerne over Bluetooth, og Google Assistant sammen med rattkontrollene holder det hele håndfritt.
Et ærlig blikk på studiokvalitet i en bil
Qobuz selger lydkvalitet, så presisjon betyr noe her. Appen strømmer filer i opptil 24-bit studiokvalitet, og den henter dem faktisk fram. Fallgruven er det siste leddet: lyden når Tesla-høyttalerne over Bluetooth, som komprimerer strømmen på nytt, så det er ikke bit-perfekt studiokvalitet når den til slutt når øret ditt. Det du sitter igjen med, er Qobuz’ overlegne mastring og hele appen, en reell forbedring fra en lavkvalitetsstrøm, selv om det trådløse leddet hindrer ekte lossless-lyd. Den begrensningen ligger i bilens lydvei, ikke hos Qobuz eller TaaDa.
Hvor Qobuz passer inn ved siden av Tidal
Qobuz og Tidal er de to navnene audiofile veier mot hverandre, så det er nyttig å plassere dem. Begge strømmer høyoppløselig lyd opptil 24-bit og 192 kHz, så på papiret ligger de tett opptil hverandre. Forskjellen ligger i karakteren: Tidal kombinerer sin HiRes FLAC med en stor mainstream-katalog og musikkvideoer, mens Qobuz satser tyngre på redaksjonell dybde og studiokvalitet innen klassisk og jazz, og selger i tillegg hi-res-nedlastinger man kan eie selv. For en Tesla-eier er lydveien i bilen identisk for begge, så valget handler mer om katalog og kuratering enn om lyden gjennom høyttalerne. Ønsker du en bredere sammenligning av lossless-strømming i bil, dekkes det andre steder i denne silen.
Den rette lytteren for Qobuz
Qobuz er en spesialist, og det er den ærlige måten å beskrive den på. Om du hovedsakelig vil ha de største spillelistene og de nyeste hitlåtene, kan en mainstream-tjeneste passe deg bedre. Men verdsetter du lydkvalitet, dype kataloger innen klassisk og jazz, og redaksjonelt innhold som tar musikk på alvor, er Qobuz trolig det sterkeste valget, og den kjører på Tesla nøyaktig som den gjør overalt ellers, via TaaDa.
For lytteren som ser på en biltur som tid til å virkelig høre gjennom et album, hører Qobuz hjemme på Tesla-skjermen, og TaaDa er det som setter den der. Se gjennom de andre guidene i denne silen for å plassere den i sammenheng med resten av lydoppsettet ditt.